Kveldsskiftet på jobben

Elin hadde jobbet som senioranalytiker i DNB i nesten fire år da hun meldte seg frivillig til å dekke kveldsskiftet tre kvelder i uken. Hun hadde alltid foretrukket rolige kontorer, og det vanlige dagtidskaoset begynte å tære på kreftene hennes. Når kollegene gikk hjem halv seks, ble det åpne kontorlandskapet nesten helt stille bortsett fra den lave summingen fra ventilasjonsanlegget som hadde gått siden morgenen. Elin sjekket først systemloggene som var generert i løpet av den travle tiden, og noterte uregelmessigheter som kanskje hadde unngått dagteamets oppmerksomhet. Deretter forberedte hun nattrapportene som ble sendt automatisk til regionlederne ved midnatt.

Denne tirsdagen kom hun senere enn vanlig fordi bussen hun vanligvis tok, hadde blitt forsinket av kraftig regn. Da hun satte seg ved skrivebordet, oppdaget hun at hun hadde glemt termosen med kaffe, så hun gikk til det lille kjøkkenet der en fersk kanne nettopp var ferdig. Mens hun ventet på at koppen skulle fylles, tenkte hun på forfremmelsen hun hadde blitt lovet dersom kvartalstallene fortsatte å bli bedre. Kontorsjef Hansen hadde fortalt henne bare uken før at hun hadde den høyeste nøyaktigheten i avdelingen.

Rundt åtte på kvelden fikk Elin en samtale fra vakthavende som meldte at hovedinngangen var blitt stående ulåst av en renholder. Hun aktiverte straks den elektroniske låsen fra datamaskinen og noterte hendelsen i loggen. Ved halv ti hadde hun fullført den endelige avstemmingen av valutatransaksjonene som hadde hopet seg opp siden de europeiske markedene stengte. Fornøyd med de rene tallene tillot hun seg en kort pause og spiste smørbrødet hun hadde pakket med seg om morgenen.

Like etter ti startet hun sikkerhetskopieringen som skulle kjøre til kvart over elleve. I denne perioden var bygningen nesten tom; bare nattevakten var igjen i første etasje. Elin hadde begynt å like disse ensomme timene fordi de ga henne rom til å tenke på de nye analysemodellene hun håpet å innføre dersom banken godkjente forslaget hennes. Da sikkerhetskopieringen var fullført uten feil, slo hun av skjermene, samlet sakene sine og gikk mot heisen. Da hun trådte ut i den kjølige nattluften halv tolv, tenkte hun at kveldsskiftet, selv om det var slitsomt, hadde blitt den mest produktive delen av uken.