Siste høstedag

I fjor sommer jobbet jeg på en liten fruktgård nær Ulvik. Hver morgen plukket vi epler og pærer helt til solen ble for sterk. På den siste dagen føltes alt annerledes. Mens vi lastet de siste kassene på den gamle røde lastebilen, dukket mørke skyer plutselig opp, og kraftig regn begynte å falle. Vi hadde allerede plukket det meste av frukten, men noen kurver sto fortsatt på den ytterste åkeren. Gårdseieren, herr Olsen, ropte at vi måtte skynde oss før bakken ble til gjørme.

Da vi løp tilbake med kurvene, skled venninnen min Anna og mistet flere pærer. Vi stoppet for å hjelpe henne og lo til tross for regnet. Da vi var ferdige, var klærne våre helt gjennomvåte. Herr Olsen hadde laget en liten avskjedslunsj inne i låven. Mens vi spiste smørbrød og drakk kald saft, fortalte han at han hadde bestemt seg for å selge gården neste år. Alle ble stille et øyeblikk. Jeg hadde begynt å elske de tidlige morgenene og duften av moden frukt, men jeg visste at dette var slutten.

Etter lunsjen ryddet vi verktøyene og sa farvel. Da jeg gikk mot porten, ropte Anna at hun håpet vi skulle jobbe sammen igjen en dag. Jeg smilte og svarte at hvis været holdt seg tørt neste sommer, ville jeg vurdere å komme tilbake. Regnet stoppet endelig da jeg nådde bussholdeplassen. Da jeg så tilbake på den tomme frukthagen, skjønte jeg hvor mye jeg ville savne de lange, slitsomme dagene.