Gjengi andres råd

Etter B1 #15 kan du gjengi hva som helst med said, told og asked. Men når man forteller om en samtale, er hensikten ofte viktigere enn ordene: personen ga et råd, sa nei, lovet noe, tilbød seg. Engelsk gjengir hensikten med ett eneste verb. He said, "I'll help you" → He offered to help me. Gjengivelsen blir kortere, og det synes med en gang hvorfor personen sa det.

Formen: tre mønstre. Verbene deles i tre grupper etter hva som følger etter dem. Gruppen må læres sammen med verbet.

Verb + hvem + to + verb. Den som snakker, vil at en annen skal gjøre noe, og derfor må den personen nevnes. Nektelse — not to.

Hit hører også ask og tell fra B1 #15: asked me to wait, told us not to be late.

Verb + to + verb, uten mottaker. Den som snakker, tar på seg oppgaven selv eller nekter selv, og derfor trenger man ikke å nevne noen annen person.

Verb + -ing, eller preposisjon + -ing. suggest foreslår en idé for alle, og den som skal gjøre det, nevnes ikke — derfor -ing. Etter en preposisjon (for, on) står verbet alltid i -ing-form.

suggest har også en annen variant — med en hel setning: She suggested that we should go by train. Den er praktisk når man vil si hvem forslaget gjelder.

Hva som blir enklere. Etter hensiktsverbene trengs ingen tidsforskyvning fra B1 #15. Formen to + verb og -ing-formen har ingen egen tid: tiden bæres av selve hensiktsverbet. Sammenlign: He said he would call me — gjengitte ord, med would; He promised to call me — gjengitt hensikt, og would trengs ikke lenger. Gjengivelsen blir ikke bare kortere, men også enklere.

Noen av disse verbene kan også ta en hel setning med that: She promised that she would call, He agreed that the plan was good. Men for en hensikt høres den korte formen mer naturlig ut. Når man forteller om en samtale, veksler man vanligvis mellom hensiktsverbene og said og told. Gjengis alle replikkene med said, blir fortellingen ensformig, og gjengis alle med hensiktsverb, høres den ut som et møtereferat.

Hvilket verb når. Hintet ligger i ordene til den som snakker:

Et direkte råd: You'd better… Før du gjengir et råd, må du kunne høre det og gi det selv. I tillegg til should (A2 #11) og If I were you (B1 #8) har engelsk et råd med en advarsel: had better + verb uten to. Det betyr «gjør det, ellers går det galt». had er her ikke fortid: formen er stivnet og gjelder nåtiden eller den nærmeste framtiden. I tale trekkes den nesten alltid sammen: 'd better.

Nektelse — not etter better: You'd better not. 'd er her had, ikke would, selv om det skrives likt.

should eller had better? You should see a doctor — et rolig råd, «du bør». You'd better see a doctor — mer bestemt og om et konkret tilfelle: gjør du det ikke, får det følger. Derfor sier man ikke had better om allmenne sannheter: People should sleep eight hours, ikke had better. Til en sjef eller en fremmed kan You'd better… høres ut som en trussel; om seg selv — I'd better go — sier man det alltid og til alle.

Gjengivelse. Et direkte råd gjengis med et hensiktsverb: "You'd better see a doctor" → She advised me to see a doctor; "You'd better not swim here" → He warned us not to swim there. had better forskyves ikke i gjengivelsen, og varianten med said går også an: She said I'd better see a doctor.

Sammenlign offer og suggest — norsk skiller på samme måte mellom «tilby seg» og «foreslå»:

offer — tilby seg selv, hjelpen sin eller en ting; suggest — foreslå en idé.

Flere eksempler:

Slik sier man ikke. ✗ He insisted to pay → ✓ He insisted on paying. Etter insist kommer alltid on og -ing-formen. ✗ You'd better to go → ✓ You'd better go. Etter had better, som etter et modalverb, står det ikke to.

Test deg selv. Hvilket verb gjengir "Let's take a taxi"? Hva er galt med He advised to rest? Hvordan sier man «Det er best du ikke kommer for sent», og hvordan gjengir man det?